﻿<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?><rss version="2.0"><channel><title>Berglind Jónasardóttir</title><link>http://berglindj.blogcentral.is/</link><description>Berglind</description><copyright>(c) 2007, BlogCentral.is, All rights reserved.</copyright><ttl>60</ttl><item><title>Tema 3</title><description>   &lt;p class="MsoNormal" style=
   "MARGIN: 0in 0in 0pt; TEXT-ALIGN: center" align="center"&gt;
   &lt;span lang="IS" style=
   "FONT-SIZE: 20pt; FONT-VARIANT: small-caps; mso-ansi-language: IS"&gt;Tema
   3&lt;br&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="IS" style=
   "FONT-SIZE: 20pt; FONT-VARIANT: small-caps; mso-ansi-language: IS"&gt;Underholdning&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p class="MsoNormal" style="MARGIN: 0in 0in 0pt"&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p class="hovedtekst" style="MARGIN: auto 0in"&gt;&lt;b style=
"mso-bidi-font-weight: normal"&gt;&lt;span lang="IS" style=
"FONT-SIZE: 14pt; FONT-VARIANT: small-caps; mso-ansi-language: IS"&gt;Gr&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal"&gt;
&lt;span lang="NO-BOK" style=
"FONT-SIZE: 14pt; FONT-VARIANT: small-caps; mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;
øss&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-BOK" style=
"mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;:&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p class="hovedtekst" style="MARGIN: auto 0in"&gt;&lt;span lang="NO-BOK"
style="FONT-SIZE: 16pt; mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;Et fullkomment
grøss&lt;br&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-BOK" style=
"mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;18. august 2004 05:00&lt;br&gt;
Av: Ingrid Spilde, Journalist&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p class="MsoNormal" style="MARGIN: 0in 0in 0pt"&gt;&lt;span class=
"intro"&gt;&lt;span lang="NO-BOK" style=
"mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;Engelske matematikere har funnet
formelen for den perfekte skrekkfilm. Og det beste praktiske
eksemplet på en supergrøsser er Stanley Kubricks "Ondskapens
hotell".&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;table class="MsoNormalTable" style=
"WIDTH: 128.1pt; mso-cellspacing: 1.5pt; mso-table-lspace: 2.25pt; mso-table-rspace: 2.25pt; mso-table-anchor-vertical: paragraph; mso-table-anchor-horizontal: column; mso-table-left: right; mso-table-top: middle"
       cellpadding="0" width="171" align="right" border="0"&gt;
&lt;tbody&gt;
&lt;tr style="HEIGHT: 140.9pt; mso-yfti-irow: 0"&gt;
&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr style=
"HEIGHT: 12.55pt; mso-yfti-irow: 1; mso-yfti-lastrow: yes"&gt;
&lt;td style=
"BORDER-RIGHT: #ece9d8; PADDING-RIGHT: 0.75pt; BORDER-TOP: #ece9d8; PADDING-LEFT: 0.75pt; PADDING-BOTTOM: 0.75pt; BORDER-LEFT: #ece9d8; PADDING-TOP: 0.75pt; BORDER-BOTTOM: #ece9d8; HEIGHT: 12.55pt; BACKGROUND-COLOR: transparent"&gt;
&lt;p class="MsoNormal" style=
"MARGIN: 0in 0in 0pt; VERTICAL-ALIGN: baseline; mso-element: frame; mso-element-frame-hspace: 2.25pt; mso-element-wrap: around; mso-element-anchor-vertical: paragraph; mso-element-anchor-horizontal: column; mso-element-left: right; mso-element-top: middle; mso-height-rule: exactly"&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;&lt;/tbody&gt;&lt;/table&gt;
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
&lt;p class="hovedtekst" style="MARGIN: auto 0in"&gt;&lt;span lang="NO-BOK"
style="mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;For ei stund siden fikk et team
av matematikere fra King’s College i London et noe uvanlig oppdrag
av TV-kanalen Sky Movies: finn formelen for den ultimate
skrekkfilm!&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p class="hovedtekst" style="MARGIN: auto 0in"&gt;&lt;span lang="NO-BOK"
style="mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;Etter å ha kikket gjennom et lass
med famøse grøssere, kom forskerne fram til fem faktorer som
bestemmer hvor skummelt det blir. Og her er sammenhengen mellom
dem:&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p class="hovedtekst" style="MARGIN: auto 0in"&gt;&lt;span lang="NO-BOK"
style="mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;(es+u+cs+t)² + s + (tl+f)/2 +
(a+dr+fs)/n + sin x – 1 = kjempeskummelt&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p class="hovedtekst" style="MARGIN: auto 0in"&gt;&lt;span lang="NO-BOK"
style="mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;Forklaringa på bokstavene er som
følger: Ligninga er delt inn i fem deler etter de overnevnte
faktorene for frykt, og bokstavene er underelementer av
faktorene.&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p class="arthead" style="MARGIN: auto 0in"&gt;&lt;span lang="NO-BOK"
style="mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;Spenning&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p class="hovedtekst" style="MARGIN: auto 0in"&gt;&lt;span lang="NO-BOK"
style="mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;Du får ingen god grøsser uten
spenning og overraskelser. Dermed blir elementer som det ukjente
(u), forfølgelsesscener (cs), skummel musikk (es), sjokk (s) og det
å være innestengt (t) temmelig vesentlige.&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p class="hovedtekst" style="MARGIN: auto 0in"&gt;&lt;span lang="NO-BOK"
style="mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;&lt;a href=
"http://www.forskning.no/Artikler/2004/august/1092652570.25"&gt;http://www.forskning.no/Artikler/2004/august/1092652570.25&lt;/a&gt;&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p class="MsoNormal" style="MARGIN: 0in 0in 0pt"&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p class="MsoNormal" style="MARGIN: 0in 0in 0pt"&gt;&lt;b style=
"mso-bidi-font-weight: normal"&gt;&lt;span lang="NO-BOK" style=
"FONT-SIZE: 14pt; FONT-VARIANT: small-caps; mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;
Komedie&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-BOK" style=
"mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;:&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p class="MsoNormal" style="MARGIN: 0in 0in 0pt"&gt;&lt;span lang=
"NO-BOK" style="FONT-SIZE: 16pt; mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;Grotesk
svart komedie til Kristiansand&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p class="MsoNormal" style="MARGIN: 0in 0in 0pt"&gt;&lt;span lang=
"NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;Publisert: 09.11.2006 -
10:55&lt;br&gt;
Oppdatert: 10.11.2006 - 11:44&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p class="MsoNormal" style="MARGIN: 0in 0in 0pt"&gt;&lt;span lang=
"NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;Av: Ann Magritt
Arnli&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p class="MsoNormal" style="MARGIN: 0in 0in 0pt"&gt;&amp;nbsp;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;span lang="NO-BOK" style=
"mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;Kristiansand kino ønsker å sette opp
den grufullle og kontroversielle "Taxidermia". Filmen hadde
premiere i Oslo onsdag, og er elsket av filmkjennere og
kritikere.&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-BOK" style=
"mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;Kritikerrost&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-BOK"
      style="mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;&lt;br&gt;
"Taxidermia" vakte oppsikt, og blant flere avsky, da den ble vist
på filmfestivalen i Cannes i år. Sex-scener med dyrekadavre og
utstopping av mennesker ble for sterk kost for enkelte. Likevel
skamroses filmen av filmkjennere og i torsdagens utgave av
Dagbladet har anmelderen trillet terningen til 6. Filmen betegnes
her som en " sterk, provoserende og innovativ svart komedie. En
satirisk film på høyt nivå."&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;VGs
anmelder er ikke like begeistret, og mener den ungarske regissøren
av "Taxidermia" spekulerer i grusomhet og spiller på publikums
tålegrense. Terningen landet her på 3.&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;I
Aftenposten får filmen en solid firer.&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;I de mer
hardbarkede filmmiljøene og blant tilhengere av det forhatte
begrepet "smalfilm", er "Taxidermia" å betegne som et
mesterverk.&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p class="MsoNormal" style="MARGIN: 0in 0in 0pt"&gt;&lt;span lang=
"NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;&lt;a href=
"http://www.fedrelandsvennen.no/kulturpuls/film/article412311.ece"&gt;http://www.fedrelandsvennen.no/kulturpuls/film/article412311.ece&lt;/a&gt;&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
</description><link>http://berglindj.blogcentral.is/blog/2006/11/18/tema-3/</link><guid>http://berglindj.blogcentral.is/blog/2006/11/18/tema-3/</guid><pubDate>Sat, 18 Nov 2006 16:48:05 GMT</pubDate></item><item><title>Tema 2</title><description>   &lt;p class="MsoNormal" style=
   "MARGIN: 0in 0in 0pt; TEXT-ALIGN: center" align="center"&gt;
   &lt;span lang="IS" style=
   "FONT-SIZE: 20pt; FONT-VARIANT: small-caps; mso-ansi-language: IS"&gt;Tema
   2&lt;br&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="IS" style=
   "FONT-SIZE: 20pt; FONT-VARIANT: small-caps; mso-ansi-language: IS"&gt;Henrik
   Ibsen&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p class="MsoNormal" style="MARGIN: 0in 0in 0pt"&gt;&lt;span lang="IS"
style="mso-ansi-language: IS"&gt;Henrik Ibsen ble født 20. mars 1828 i
Skien. Der bodde han, til han ble sendt til Grimstad av sin far som
hadde vært svært velstående, men mistet hele formuen da Henrik var
8 år gammel. Da måtte Henrik ut i arbeid og jobbet som læregutt ved
et apotek i Grimstad i seks år. På denne tiden forberedte han seg
til artium og begynte samtidig å skrive. Han skrev om natten da han
ikke hadde apotek-plikter. Det første som ble utgitt av han var
skuespillet &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal"&gt;Catilina&lt;/i&gt; som
var ferdig i 1850.&lt;br&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="IS" style=
"mso-ansi-language: IS"&gt;Samme år dro han til hovedstaden, som da
het Christiania.&lt;/span&gt; &lt;span lang="NO-BOK" style=
"mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;Han var en periode elev ved Heltbergs
”studentfabrikk”, hvor han traff flere andre som også skulle bli
store navn i norsk litteratur. Han var også på denne tiden svært
fattig, og store deler av førsteopplaget&amp;nbsp; til &lt;i&gt;Catilina&lt;/i&gt;
ble han nødt til å selge som
      innpakningspapir!&lt;br&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-BOK" style=
      "mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;I 1851 ble Henrik tilbudt å jobbe
      som dramaforfatter ved det nye Bergens norske Theater. I
      Bergen ble Henrik kjent med Susannah Thoresen, som han giftet
      seg med i 1858.&lt;br&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-BOK" style=
      "mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;I 1857 dro Henrik tilbake til
      Christiania for å jobbe som artistisk direktør ved
      Christiania norske Theater. De neste årene ble de verste i
      Henriks liv. Økonomien til teateret var dårlig og det gikk
      konkurs i 1862. Henrik møtte motstand i forbindelse med
      skuespillerene sine og ble bitter overfor det norske
      samfunnet.&lt;br&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-BOK" style=
      "mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;Høsten 1863 fikk han et
      reisestipend av regjeringen, og året etter dro han sydover.
      Bortsett fra et par kortere besøk, kom han ikke tilbake til
      Norge før det var gått 27 år. Mesteparten av denne tiden
      bodde han i Italia og Tyskland, og det var her han skrev de
      fleste av&amp;nbsp; skuespillene som har gjort ham til Norges
      største forfatter. Først kom &lt;i&gt;Brand&lt;/i&gt; (1866) og &lt;i&gt;Peer
      Gynt&lt;/i&gt; (1867), og disse to verkene gjorde ham til
      Skandinavias mest kjente forfatter. Han var likevel fortsatt
      omstridt.&lt;br&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-BOK" style=
      "mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;Ibsen utga sin eneste diktsamling
      i 1871 og skrevet ellers bare dramatikk. Dramatikken hans kan
      deles i to: Historiske dramaer og
      samfunnsdramaer.&lt;br&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-BOK" style=
      "mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;I 1891 flyttet Ibsen tilbake til
      Christiania, og ble et fast innslag i bybildet gjennom sine
      daglige spaserturer til Grand Café. Han skrev sin siste
      dramatikk novell i 1899, som het &lt;i&gt;Når vi døde vaagner&lt;/i&gt;.
      Litt etter ble han syk, og døde i 1906. Over 90 år senere
      regnes han fortsatt som en av verdens største
      dramatikere.&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
</description><link>http://berglindj.blogcentral.is/blog/2006/10/22/tema-2/</link><guid>http://berglindj.blogcentral.is/blog/2006/10/22/tema-2/</guid><pubDate>Sun, 22 Oct 2006 15:47:18 GMT</pubDate></item><item><title>Tema 1</title><description>   &lt;p class="MsoNormal" style=
   "MARGIN: 0in 0in 0pt; TEXT-ALIGN: center" align="center"&gt;
   &lt;span lang="IS" style=
   "FONT-SIZE: 20pt; FONT-VARIANT: small-caps; mso-ansi-language: IS"&gt;Tema
   1&lt;br&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="IS" style=
   "FONT-SIZE: 20pt; FONT-VARIANT: small-caps; mso-ansi-language: IS"&gt;Nasjonalromantikk&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p class="MsoNormal" style=
"MARGIN: 0in 0in 0pt; TEXT-INDENT: 0.5in"&gt;&lt;span lang="NO-BOK"
      style="mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;Som et resultat av
      napoleonskrigene etablerte Norge seg som selvstendig stat.
      Landet fikk sin egen grunnlov og beholt den da landet samme
      år (1814) ble presset inn i en union med
      Sverige.&lt;br&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-BOK" style=
      "mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;I Norge knyttes
      nasjonalromantikken først og fremst til det nasjonale
      gjennombrudd som fant sted omkring
      1840.&lt;br&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-BOK" style=
      "mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;De første årene av den nye
      statens liv er litterært sett en karrig tid, men omkring 1830
      slår romantikken igjennom med en lyrisk begavelse av første
      rang, Henrik Wergeland. Han debuterte ganske ung med eposet
      ”Skabelsen, Mennesket og Messias”, men nådde høyest i sin
      senere romantiske lyrikk. Wergeland er påvirket av de
      liberale ideer fra Den franske revolusjon og
      Julirevolusjonen, mens han som folkeopplysningsmann var bærer
      av arven fra opplysningstiden.&lt;br&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-BOK"
      style="mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;Nasjonalromantikken i Norge
      kan deles i to typer.&lt;br&gt;&lt;/span&gt; &lt;span lang="NO-BOK" style=
      "mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;På den ene siden har vi et
      poetisk svermeri, gjerne båret oppe av den poetiske
      realismen. Her finner vi diktere som Welhaven og Andreas
      Munch. Man er opptatt av naturen, hyller den inn i mystikk,
      svermer for det norske bygdelivet, men mener samtidig at det
      i sin umiddelbarhet ikke er dannet nok - kunsten må foredles.
      Den ville natur, hvor interessant den enn er, må temmes.
      Mange av de ledende forfatterne i nasjonalromantikken var
      tilknyttet "troppen" eller Intelligenspartiet.&lt;br&gt;&lt;/span&gt;
      &lt;span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;På den
      andre siden har vi en mer vitenskapelig orientert retning.
      Her finner vi samlerne Asbjørnsen og Moe, Magnus Brostrup
      Landstad, Ivar Aasen, og endelig Eilert Sundt. Disse går inn
      for å ta bygde- og folkekulturen på alvor, samler inn og
      skriver ned, og legger fundamentet for folkeminnegranskingen
      og etnologien i Norge.&lt;/span&gt; De kalles ofte
      nasjonalrealister heller enn nasjonalromantikere.&lt;br&gt;
&lt;span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;Det er
imidlertid først og fremst tyskinspirert nasjonalromantikk som gjør
seg gjeldende i Norge. I 1840-50-årene foregår en intensiv
innsamling av norsk folklore, ballader og folkeeventyr. Litteraten
Peter Christian Asbjørnsen og teologen Jørgen Moe samlet norske
folkeeventyr og sagn.&lt;br&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-BOK" style=
"mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;Den geniale autodidakten Ivar Aasen som
også var en fin lyriker, studerte norske dialekter og konstruerte i
1850-årene på grunnlag av disse et nytt norsk skriftspråk, nynorsk.
Det danske skriftspråket i Norge gjennomgikk også en
fornorskningsprosess, som via en lang utvikling har ført frem til
dagens dominerende bokmål.&lt;br&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-BOK"
      style="mso-ansi-language: NO-BOK"&gt;Mange av Norges største
      kunstnere har illustrert folkeeventyrene som Peter Chr.
      Asbjørnsen samlet og utga sammen med Jørgen Moe på
      1840-50-tallet.&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
</description><link>http://berglindj.blogcentral.is/blog/2006/9/29/tema-1/</link><guid>http://berglindj.blogcentral.is/blog/2006/9/29/tema-1/</guid><pubDate>Fri, 29 Sep 2006 17:21:24 GMT</pubDate></item><item><title>Presentasjon</title><description>Hei.&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Jeg heter Berglind og er 20 år gammel. Jeg bor på Akureyri, Island.
Jeg går på Verkmenntaskolinn på Akureyri, der jeg studerer sosial
økonomi.&lt;br&gt;
Jeg flyttet sammen med min familie til Norge like etter at jeg ble
ferdig med ungdomsskolen. Vi bodde i Krokstadelva, like ved
Drammen. Jeg gikk på Eiker videregående skole et halvt år. Deretter
tok jeg fjernundervisning fra VMA og jobbet. Jeg ble ferdig med to
perioder på den måten og flyttet til Island, aleine. Familien min
bodde i Norge et år lenger enn meg. Imens bodde jeg på kollegium på
Island, gikk på VMA og jobbet.&lt;br&gt;
I jula skal jeg bli ferdig med videregående, endelig, og da skal
jeg jobbe et halvt år. Høsten om et år skal jeg på universitetet på
Akureyri for å studere lov.
</description><link>http://berglindj.blogcentral.is/blog/2006/9/11/presentasjon/</link><guid>http://berglindj.blogcentral.is/blog/2006/9/11/presentasjon/</guid><pubDate>Mon, 11 Sep 2006 18:09:17 GMT</pubDate></item></channel></rss>
