Tema 3
Underholdning

 

Gr øss:

Et fullkomment grøss
18. august 2004 05:00
Av: Ingrid Spilde, Journalist

Engelske matematikere har funnet formelen for den perfekte skrekkfilm. Og det beste praktiske eksemplet på en supergrøsser er Stanley Kubricks "Ondskapens hotell".

For ei stund siden fikk et team av matematikere fra King’s College i London et noe uvanlig oppdrag av TV-kanalen Sky Movies: finn formelen for den ultimate skrekkfilm!

Etter å ha kikket gjennom et lass med famøse grøssere, kom forskerne fram til fem faktorer som bestemmer hvor skummelt det blir. Og her er sammenhengen mellom dem:

(es+u+cs+t)² + s + (tl+f)/2 + (a+dr+fs)/n + sin x – 1 = kjempeskummelt

Forklaringa på bokstavene er som følger: Ligninga er delt inn i fem deler etter de overnevnte faktorene for frykt, og bokstavene er underelementer av faktorene.

Spenning

Du får ingen god grøsser uten spenning og overraskelser. Dermed blir elementer som det ukjente (u), forfølgelsesscener (cs), skummel musikk (es), sjokk (s) og det å være innestengt (t) temmelig vesentlige.

http://www.forskning.no/Artikler/2004/august/1092652570.25

 

Komedie:

Grotesk svart komedie til Kristiansand

Publisert: 09.11.2006 - 10:55
Oppdatert: 10.11.2006 - 11:44

Av: Ann Magritt Arnli

 

Kristiansand kino ønsker å sette opp den grufullle og kontroversielle "Taxidermia". Filmen hadde premiere i Oslo onsdag, og er elsket av filmkjennere og kritikere.

Kritikerrost
"Taxidermia" vakte oppsikt, og blant flere avsky, da den ble vist på filmfestivalen i Cannes i år. Sex-scener med dyrekadavre og utstopping av mennesker ble for sterk kost for enkelte. Likevel skamroses filmen av filmkjennere og i torsdagens utgave av Dagbladet har anmelderen trillet terningen til 6. Filmen betegnes her som en " sterk, provoserende og innovativ svart komedie. En satirisk film på høyt nivå."

VGs anmelder er ikke like begeistret, og mener den ungarske regissøren av "Taxidermia" spekulerer i grusomhet og spiller på publikums tålegrense. Terningen landet her på 3.

I Aftenposten får filmen en solid firer.

I de mer hardbarkede filmmiljøene og blant tilhengere av det forhatte begrepet "smalfilm", er "Taxidermia" å betegne som et mesterverk.

http://www.fedrelandsvennen.no/kulturpuls/film/article412311.ece

Tema 2
Henrik Ibsen

Henrik Ibsen ble født 20. mars 1828 i Skien. Der bodde han, til han ble sendt til Grimstad av sin far som hadde vært svært velstående, men mistet hele formuen da Henrik var 8 år gammel. Da måtte Henrik ut i arbeid og jobbet som læregutt ved et apotek i Grimstad i seks år. På denne tiden forberedte han seg til artium og begynte samtidig å skrive. Han skrev om natten da han ikke hadde apotek-plikter. Det første som ble utgitt av han var skuespillet Catilina som var ferdig i 1850.
Samme år dro han til hovedstaden, som da het Christiania. Han var en periode elev ved Heltbergs ”studentfabrikk”, hvor han traff flere andre som også skulle bli store navn i norsk litteratur. Han var også på denne tiden svært fattig, og store deler av førsteopplaget  til Catilina ble han nødt til å selge som innpakningspapir!
I 1851 ble Henrik tilbudt å jobbe som dramaforfatter ved det nye Bergens norske Theater. I Bergen ble Henrik kjent med Susannah Thoresen, som han giftet seg med i 1858.
I 1857 dro Henrik tilbake til Christiania for å jobbe som artistisk direktør ved Christiania norske Theater. De neste årene ble de verste i Henriks liv. Økonomien til teateret var dårlig og det gikk konkurs i 1862. Henrik møtte motstand i forbindelse med skuespillerene sine og ble bitter overfor det norske samfunnet.
Høsten 1863 fikk han et reisestipend av regjeringen, og året etter dro han sydover. Bortsett fra et par kortere besøk, kom han ikke tilbake til Norge før det var gått 27 år. Mesteparten av denne tiden bodde han i Italia og Tyskland, og det var her han skrev de fleste av  skuespillene som har gjort ham til Norges største forfatter. Først kom Brand (1866) og Peer Gynt (1867), og disse to verkene gjorde ham til Skandinavias mest kjente forfatter. Han var likevel fortsatt omstridt.
Ibsen utga sin eneste diktsamling i 1871 og skrevet ellers bare dramatikk. Dramatikken hans kan deles i to: Historiske dramaer og samfunnsdramaer.
I 1891 flyttet Ibsen tilbake til Christiania, og ble et fast innslag i bybildet gjennom sine daglige spaserturer til Grand Café. Han skrev sin siste dramatikk novell i 1899, som het Når vi døde vaagner. Litt etter ble han syk, og døde i 1906. Over 90 år senere regnes han fortsatt som en av verdens største dramatikere.

Tema 1
Nasjonalromantikk

Som et resultat av napoleonskrigene etablerte Norge seg som selvstendig stat. Landet fikk sin egen grunnlov og beholt den da landet samme år (1814) ble presset inn i en union med Sverige.
I Norge knyttes nasjonalromantikken først og fremst til det nasjonale gjennombrudd som fant sted omkring 1840.
De første årene av den nye statens liv er litterært sett en karrig tid, men omkring 1830 slår romantikken igjennom med en lyrisk begavelse av første rang, Henrik Wergeland. Han debuterte ganske ung med eposet ”Skabelsen, Mennesket og Messias”, men nådde høyest i sin senere romantiske lyrikk. Wergeland er påvirket av de liberale ideer fra Den franske revolusjon og Julirevolusjonen, mens han som folkeopplysningsmann var bærer av arven fra opplysningstiden.
Nasjonalromantikken i Norge kan deles i to typer.
På den ene siden har vi et poetisk svermeri, gjerne båret oppe av den poetiske realismen. Her finner vi diktere som Welhaven og Andreas Munch. Man er opptatt av naturen, hyller den inn i mystikk, svermer for det norske bygdelivet, men mener samtidig at det i sin umiddelbarhet ikke er dannet nok - kunsten må foredles. Den ville natur, hvor interessant den enn er, må temmes. Mange av de ledende forfatterne i nasjonalromantikken var tilknyttet "troppen" eller Intelligenspartiet.
På den andre siden har vi en mer vitenskapelig orientert retning. Her finner vi samlerne Asbjørnsen og Moe, Magnus Brostrup Landstad, Ivar Aasen, og endelig Eilert Sundt. Disse går inn for å ta bygde- og folkekulturen på alvor, samler inn og skriver ned, og legger fundamentet for folkeminnegranskingen og etnologien i Norge. De kalles ofte nasjonalrealister heller enn nasjonalromantikere.
Det er imidlertid først og fremst tyskinspirert nasjonalromantikk som gjør seg gjeldende i Norge. I 1840-50-årene foregår en intensiv innsamling av norsk folklore, ballader og folkeeventyr. Litteraten Peter Christian Asbjørnsen og teologen Jørgen Moe samlet norske folkeeventyr og sagn.
Den geniale autodidakten Ivar Aasen som også var en fin lyriker, studerte norske dialekter og konstruerte i 1850-årene på grunnlag av disse et nytt norsk skriftspråk, nynorsk. Det danske skriftspråket i Norge gjennomgikk også en fornorskningsprosess, som via en lang utvikling har ført frem til dagens dominerende bokmål.
Mange av Norges største kunstnere har illustrert folkeeventyrene som Peter Chr. Asbjørnsen samlet og utga sammen med Jørgen Moe på 1840-50-tallet.

Hei.

Jeg heter Berglind og er 20 år gammel. Jeg bor på Akureyri, Island. Jeg går på Verkmenntaskolinn på Akureyri, der jeg studerer sosial økonomi.
Jeg flyttet sammen med min familie til Norge like etter at jeg ble ferdig med ungdomsskolen. Vi bodde i Krokstadelva, like ved Drammen. Jeg gikk på Eiker videregående skole et halvt år. Deretter tok jeg fjernundervisning fra VMA og jobbet. Jeg ble ferdig med to perioder på den måten og flyttet til Island, aleine. Familien min bodde i Norge et år lenger enn meg. Imens bodde jeg på kollegium på Island, gikk på VMA og jobbet.
I jula skal jeg bli ferdig med videregående, endelig, og da skal jeg jobbe et halvt år. Høsten om et år skal jeg på universitetet på Akureyri for å studere lov.